MAterielle goder?!
Sitter og tenker på dette no når jula nærmer seg..med stooormskritt!!!
No sitter eg å tenker på "ka ska ungene, mannen og ja alle andre få"
Vi har jo egentlig alt vi trenger...og meire til...meeen det hadde jo vert kjekt med en sånn en ny vannkoker, eller vaffeljern...kanskje jenta skulle fått seg barnevogn..ho elsker jo å leike med dokken sin no.
gutten..ja han må få noke kult..og mannen..en elektronisk duppedings...det ønsker han seg alltid...
Eg blir snart 30år..og eg er komt til eit punkt i livet der det materielle egentlig ikkje betyr so mykje for meg...
Men eg elsker å unne andre det..(joda, blir glad for pakker eg og)
Eg liker å gjere gamle ting nye, gjenbruk, arve, nostalgi...det er spennende å bruke noko ein har fra før og gjere det nytt.
Det er mykje kjøpepress og forventninger rundt gaver, spesielt no mot jul...
Ting koster, og ting skal man ha...fordi naboen har det,kanskje..eller hadde vert kjekt å ha..
Kommer sikkert til å bruke like mange penger i år som i fjor...fordi eg vil glede nokon, eg vil gi noke dei trenger.
Merker at likevel..det kommer av og til en bismak med slike innkjøp...spesielt når man blir minnet på det med slike bilder.
Eg håper jo at mine unger ikkje blir slik og at dei får ein flott rettferdighetssans,
Gutten min på 5år, han ønsker seg alt og forstår ikkje heilt at han ikkje kan få alt:"koffor det??"
Mor svarer etter beste evne og prøver å sette grenser der ho føler at det er rett å sette grenser...kjøpe en leike på en tirsdag uten nokon som helst grunn...prøver å unngå det....men så kommer den tanken..
"han er så god, denne gutten min...han fortjener det, selvfølgelig ska han få det.."
Det blir en selvfølge fordi ein kan??
Det blir ein selvfølge fordi man elsker ungene sine og vil gjere dei glade...(han får ikkje leiker på ein tirsdag uten grunn..)
Min erfaring er at det er så masse som kan erstatte en materiell gode....en familieopplevelse, fjelltur, heime-kino-kveld, bli hentet i barnehagen gående...ete kylling i sofaen, med hendene og med sjokolademelk attåt,mens man ser tv!!!
Heldigvis har eg lært at ungene mine kan like dette like mykje..en liten ekstra ting i kvardagen, litt aleinetid med en av dei voksne..reise til besteforeldre, tanter og onkler....eg veit og at når min gutt sitter med leikereklamebladene og ønsker seg alt..ja så satt eg da slik sjølv som liten..drømte meg vekk og tenkte at det hadde vore kjekt å ha..
vi snakker mykje om det i heimen no..at han får nok pakker, men er ikkje sikkert at alt er slik som han har ønskt seg...Nokon gaver kan til og med vere ting han
trenger, som noen har gitt fordi dei er glad i han og ønsker han vel. Det er viktig å takke for desse og...skuffelsen må han få lov til å ha, men å forstå tanken bak, håper eg at han skjønner en dag. Han er så flott på så mange områder, så kjærlig og god, kem andre ville ikkje unne sin sønn da kun det beste...eg håper at min julepresang på si, som kommer snikende og uten at han skjønner det sjølv...mine erfaringer og samtaler om rett og galt..håper han en dag setter pris på desse og at det fører han på rett vei.
Vi ender vel opp med å gi guttungen noko han har på ønskelisten sin, og eg håper vi finner noko han kan glede seg over lenge...
Jentungen...ho er da berre 1,5 år og har ønsker å krav deretter...vanskelig å lære henne om rettferdighet no, men vi jobber med det å dele...ho er god på å dele klemmer,det er ho...og maten sin
Ho får ikkje barnevogn til jul..fant ut at min egen den har eg tatt vare på, eller mamma har tatt vare på siden eg var liten.. den er flott og rosa...tenker ho vil like den.
ho får nok noko ho trenger...også vil ho like papiret bedre enn innholdet...
og dette seie jo egentlig alt om korleis behovet for det materielle er blitt skapt hos barn..meiner eg...
Mine liker ofte bedre en pappeske enn innholdet...papiret...reklamemagasinet...den rare plastgreia dei finner ute som ingen veit ka e, men er utrolig gøy å bruke i leiken(skjønner?)
Dette temaet merker eg at eg brenner litt for...fordi som en voksen som har det eg treng og har det flott..eg jobber for det, men eg har det heilt flott..så ser eg at følelsen når eg ser det bildet over er blandet...eg vil gi ungene mine noke dei ønsker seg..eg merker at om gutten ønsker seg mobil når han begynne på skulen...så kanskje gir eg det til han..fordi dei andre har det...eg vil han skal skape seg egne meninger og sjølvtillitt til egne avgjørelser på godt og vondt..men EG vil ikkje vere den som skiller han ut fra samfunnet.
Eg velger å støtte han om han trenger det og om det er forsvarlig...Jentungen og...
Så ser eg bilde nr 2...og det gjer vondt...eg skammer meg litt..eg tenker..kanskje er personen lykkelig..kanskje har personen en annen måte å sjå det her på...kanskje føler denne personen at han har alt det han kan ha og trenge...kanskje ikkje...
Eg setter mine først...eg er ærlig der..eg har tatt det valget å sette unga til verden...da tar eg ansvaret det er å hjelpe dei med å vokse opp og...med glede!!!
Eg håper eg kan lære dei noke rett og gale...men må nok starte med meg sjølv først...kanskje vi alle skal gjere det?
Gi meir av deg sjølv, ikkje tenk at alt må koste penger....men av og til så gjer det det...og kan du-så er det vel lov?
