I wish..

Eg skulle heller vert litt mer som denne herlige damen...mamma mi😆nyte småting,Ikkje bry meg med ka andre mener...barnslig glede ...det gode humøret...Den smittande latteren...evig unge...Ikkje sjå på alt så utfordrende...yes i can...yes u can

Fml liksom?

Haha...Ja eg ler...
Satt og såg gjennom bilder fra Roma tur,sjølveste Roma. ..en av Dei få plasser i verden som gir meg ståpels og klump i halsen for ingenting...
Nett ferdig med fabelaktig tur med fabelaktig reisefølge...søstre og mams. .oppdage Roma på nytt gjennom mamma sine auge. .barnslig glede og overrasking over verdas fabelaktige historie.
Likevel var det dette bildet eg hang ved...av meg sjøl...et resultat av et uheldig trykk..men samtidig fanger det en følelse av meg...evig på farten...kommer aldri fram liksom...går glipp av alt det fine på veien..aldri nok..evig dårlig samvittighet fordi man har vind i håret av og til...når man gjer noe man ønsker så tenker man at en skulle heller vert heime..eller man skulle hatt med ungene...skulle sendt noen andre som treng det mer. ..egotrip...som Coldplay seie: when u get what u want, but not what u need...eller noke sånn..men følelsen Roma gir meg..Den andektig følelsen..det hikstet man svelger når man ser noe som bergtar deg..eg burde jo nyte det..ta det med heim og dele...eg gjorde det....la vekk litt dårlig samvittighet...og merket kor godt det gjorde med Roma. ..og kor utrulig deilig det var å komme heim og klemme alle hjertene mine...svelge et par klumper og hikst og nyte følelsen av at noen er glad I meg uansett...og at det er greitt at mamma gjer noe anna enn å vere mamma av og te...man vil aldri føle at man er god nok uansett I forsøket på å bli den beste utgaven av meg sjøl...man må prøve å vere litt glad I seg sjøl likevel...Nei. ..Dette blir berre nattevakt hormon teit prat..djupt og uforståelig. ..

Korpsgeek

Tverrfløyta mi😍😍

Roma min roma

Forelska i følelsen av roma

5års bursdagen

Ventet og teller ned dagene...gledet seg og planlagt..vi feira den ei veke før sjølveste dagen...planlagt pynt og snop og kjole..endret mening og endret den igjen. ..masker og prinsesser, storebrors trylleshow og kaste vannballong på storebror...Markus og Martinus kake, for Dei e jo til å ete opp😊nydelig sol og varmt og godt...jenta så fornøgd...og gavene ho hadde fått ..dååån😊
Alt ho ønskte seg til bursdagen sin var å feire den med familien..Vi er jo så mykje ilagt,  så syns det var kjekt å høyre at det var oss ho ville dele dagen med..

Varme dager

For en herlig mai det har vert...baby har valset rundt i minimalt og mor like så...yoghurt-is og vannmelon på høgkant. .endel bading med kle på fordi mor Ikkje var rask nok..og en episode der ho "slapp Kidsa i poolet" og eg håper ho Ikkje åt noken. ..om du skjønner ka eg mener😊

Snart 17.mai

Og gutten har fått uniform...så stolt...for han såg så stilig ut i den😆😆😆😍😍😍og det var han heilt enig i😆😆

Aldri voksen

33år i dag...aner Ikkje ka eg føler for det...ingenting? Humøret går opp og ned uansett hehehe😆

Kan man snakke seg I hel?

Av og te så lurer eg på det...jo mer eg snakker om en ting jo mindre skjønner eg kor eg skulle hen me det eg skulle sei?
Man føler seg kjip, liten og ubrukelig...også skal man liksom sette ord på dette...uten at andre skal føle seg  truffet,  eller få dårlig samvittighet eller føle seg dårlig...eller uten at eg ska Høyres ego ut, lite realistisk,søkt...barnslig...bipolar...gapen ..anklagende...
Man Bør jo egentlig berre holde kjeft da...berre vente til Dei dårlige følelsene går over? Oversjå og late som Dei Ikkje e der?
Man blir berre så obs på at det e jo alltid noen som har det verre...man får knust drømmer og forventninger, man føler seg liten og ubetydelig I en alder av 30 og noe. ..er jo egentlig berre å ta seg sammen ...er jo det...lage seg nye drømmer og forventninger...drit I alt anna drit. .livet fortsetter jo...er ingen andre som stopper opp og bryr seg liksom...tenk på Dei som Ikkje kan dette, tanken på det burde vere nok til å get a grip I en vanlig trygg kvardag. ..burde det Ikkje? 
Tanken på det ene livet man har...Og kor man er på vei, eller ka man vil med dette? Om eg dør I morgen...ville Dei rundt meg følt at eg har gitt Dei noe. .at det var verdt noe at eg var tilstede?  Har eg gjort noe som andre har hatt glede av? Kunne eg vert stolt av det livet eg har hatt?
Eller heng man seg sånn oppi alt det negative at man Ikkje ser det positive?
Har eg vert den beste versjonen av meg sjøl?

Den pinlige tausheten

Det går fint liksom...eg har berre en tendens til å melde meg frivillig til ka som helst da...kan vi slutte med den pinlige tausheten Før eg tar meg vann over haudet?
Traff heldigvis en som kanskje følte litt mer på den pinlige tausheten enn eg gjer...eg hadde No baby med så eg hadde jo selskap...men karen i kassen...
Ja du såg han ladet liksom opp til å seie noe. ..eg håpte han berre skulle la vere. ..så kom det:" jaaa. .sååe. .ute og handler dokke 2?"
En kjapp gjennomgang av tåpelige svar eg skulle svart...sa meg kjapt at det ville berre gjere alt verre....så :"ja du veit...mat må man haaaa.."