Fml liksom?

Haha...Ja eg ler...
Satt og såg gjennom bilder fra Roma tur,sjølveste Roma. ..en av Dei få plasser i verden som gir meg ståpels og klump i halsen for ingenting...
Nett ferdig med fabelaktig tur med fabelaktig reisefølge...søstre og mams. .oppdage Roma på nytt gjennom mamma sine auge. .barnslig glede og overrasking over verdas fabelaktige historie.
Likevel var det dette bildet eg hang ved...av meg sjøl...et resultat av et uheldig trykk..men samtidig fanger det en følelse av meg...evig på farten...kommer aldri fram liksom...går glipp av alt det fine på veien..aldri nok..evig dårlig samvittighet fordi man har vind i håret av og til...når man gjer noe man ønsker så tenker man at en skulle heller vert heime..eller man skulle hatt med ungene...skulle sendt noen andre som treng det mer. ..egotrip...som Coldplay seie: when u get what u want, but not what u need...eller noke sånn..men følelsen Roma gir meg..Den andektig følelsen..det hikstet man svelger når man ser noe som bergtar deg..eg burde jo nyte det..ta det med heim og dele...eg gjorde det....la vekk litt dårlig samvittighet...og merket kor godt det gjorde med Roma. ..og kor utrulig deilig det var å komme heim og klemme alle hjertene mine...svelge et par klumper og hikst og nyte følelsen av at noen er glad I meg uansett...og at det er greitt at mamma gjer noe anna enn å vere mamma av og te...man vil aldri føle at man er god nok uansett I forsøket på å bli den beste utgaven av meg sjøl...man må prøve å vere litt glad I seg sjøl likevel...Nei. ..Dette blir berre nattevakt hormon teit prat..djupt og uforståelig. ..