Så kom tiden da eg ville så gjerne prøve eit nytt og billigere telefonselskap...søren ta bindingstid og alt det der ekstra greiene...eg va veel over året og telefonen min var fri for ja nettopp binding...
finner noke eg tenker er bra, men følelsen av å forlate trygge store telenor, ja det va jo litt rart...følte meg modig ut i den store verden..
12/9 kl 03.00 på natten blei abonnementene byttet, man ser at her har mor tatt avgjørelser på natten..
eg vakner til en telefon uten mykje å seie..ikkje tar han i mot og ikkje gir han...eg tenker at her er eg ikkje våken enda..
eg går igjennom alt av informasjon , går inn på telenor sine sider og leiter meg fram til løsninger...for WIFI...det har eg...eg hilser på IMEI nr og prøver å seie hallo til "mine sider"...men min bruker finnes ikkje....
Eg ender tilslutt på butikken som involverte meg i denne telefonen i utgangspunktet...som ringer Telenor og sjekker...Det vakje meg...det va dei..og det er ordnet innen i morgen, Fredag den dag...fredag den 13...
NOt...
Helga går...eg har nattevaktmarathon og opningstider er en spøk for meg og mine dager, ikkje har eg telefon heller så...eg spør min mann som ringer gladelig til telenor heile 2 ganger og er nok litt bestemt i stemmen, men til ingen nytte....
Prøver å maile....
alle tilbake meldinger er "å så trist, dette må sendes videre eller.."du må ringe for å få hjelp"
Siste mail: trøtt og lei, og kanskje får eg eit syn i framtiden..men eg skriver om viktigheten av å vere kontaktbar i forhold til barna..da min mann er på reis, seint heim...eg er en av en million i deiras auge, men eg prøver å be om tilbakemelding på nøyaktig ka opplysninger dei mangler...dei fekk jo alt da eg va på butikken...alt!!
Dagen etter....kommer så denne mailen om:"Du må ringe for å få hjelp.."det har min mann gjort, da eg ikkje har mobil...eg kunne sikkert gjort en bedre innsats absolutt..men no blir det en prinsippsak...eg har vert på tilbudssiden heile veien...ivrig etter å løyse dette.
Videre av denne dagen...eg kom seint i seng da unge plikter av og til dukker opp, uavhengig av egen turnus...kunne ringt i bilen, men orket ikkje..prøvde å holde meg våken og blid for jenta si skyld...og etter at ho så var losjert i miniskulen som ho kaller det så ville eg berre heim og sove...husker ikkje om klokken har ringt...har den sikkert...og DET ER MIN FEIL OM EG DA IKKJE REAGERTE:::
men..min trygghet er likevel at...OM det skulle skje..så ringer dei meg...
klokken 1655...bråvåkner..hjertet hamrer...alle verdens onde føle følelser raser gjennom kroppen...faen faen faen...er ute av døren uten å ha sett meg i speilet...drit i det...det teller ingenting...
bilder av guttungen aleine i skulegården, dei bebreidende dømmende blikkene fra dei voksne, dei slitne augene til jentungen...faen faen faen....
Skolen er mørk..ingen der..dørene låst...eg springer rundt..har lyst å hyle og grine...hjelper jo ingen det...eg hater meg sjøl akkurat no...hater nattarbeid..hater å vere trøtt...hater hodet og kroppen som ikkje lystrer...
tenker og håper at mannen er kontaktet...var han i bergen, oslo stavanger???aner ikkje..har noken tatt han me heim?
eg setter meg i bilen og raser mot barnehagen...ka skal man gjer..man veit ikkje...kan jo ikkje berre reise heim og anta...
halvveis framme tuter den møtende volvoen...eg tar en meget ufyselig usving...(ikkje sei da te mannen...han såg da ikkje)
Er heime samtidig me dei andre i flokken min...tårene renner og renner...eg føle meg sååå dritt....guttungen kjem glaaad springende ,skjønne han...så glad for å sjå meg...
han stopper opp..mamma grinande er jo ikkje bra..."mamma, ka e det?"
Prøver fint å sei at eg ville så gjerne hente han før, men kunne ikkje...unnskyld....
"Det går så fint mamma...heilt fint...eg har kost meg på dataen eg...det va egentlig litt gøy...går fint, mamma"
Beste klemmen ever...
jentungen har energi og er glad ...begge uberørt over dagen..sebastian hadde ikkjekjent ho som va me han til slutt..men det gjor ingenting sa han...stor som han e blitt...
mannen hadde fått telefon på vei heim, skjønte fort ståda og tok på seg all skyld ...helten min...
ringte heldigvis og sa fra til barnehagen...han hadde kontroll...men eg døde litt invendig...
inser kor avhengig vi e av telefon og å vere kontaktbar...mannen kunne vert i en annen landsdel....ka då?
Eg er hard mot meg sjøl når det gjeld ting eg gjer som går utover ungene...i morgen reise eg til NICE..jeeeeeeeenei....gleder meg ikkje...kanskje snart...eg vil berre vere heime...ombestemmer meg sikkert seinere...vil vere familie...nattevaktens mørke side...vi ska vere masse familie snart...
Eg sendte mail te telenor...prøvde å forholde meg rolig...og avbalansert...
Har bestilt meg ny mobile eg da..kommer i morgen, heilt sikkert for seint , eg er vel reist da...
mailen inneholdt en mørk avskjedshilsen...takk fra en meget fornøgd kunde, til slutten...ikkje førnøgd kunde meir i det heile..faktisk ikkje kunde noken gang meir...tøffe ord???
Eg e sta.....eg skreiv...det her betyr noke ikkje so mykje for dokke, en kunde fra eller til...men steik så liten man kan bli.....
dramatisk?? Det e ungene mine...dei skal aldri føle seg lite verdt eller forlatt av meg...min feil at eg ikkje stod opp...men lovnad etter lovnad uten at det skjer noke...det godtar eg IKKJE....
Takk for den,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar