Merkelig med det...er liksom ikkje min kropp..ikkje på en negativ måte...men meir som at det er noke eg har fått ansvar for å passe på...
Hadde det vert min kropp, så hadde den da blitt brukt på en heilt anna måte...
Den er magisk, endrer seg heilt ulogisk fra naturlige meg, beveger seg, følelser...man blir litt allemannseige...folk vil vite kor langt man er på vei, går det bra...gutt..jente? To? Kan eg få ta på?
Magen og kroppen kobler folk sammen...andre mødre vil dele råd og opplevelser...andre ikkje mødre vil spørre kos det er...fedre har sine spørsmål...om enn ikkje i samme bås som kvinnene:)
Meir på hormonene og kor umulig man kan vere..hehe
Menn...ja dei berre ser og lurer..trur eg..
Eg får sleppe vomba lovlig laus...slankehysteri slepp eg..eller eg har hørt om graviditetsslankebaby bølgen..men den bølgen går rett forbi her...
Eg merker eg nyter endringene...for det meste og dog ikkje alle...men det er jo ikkje evig..berre føles sånn akkurat no...utrolig ka en kvinnekropp kan gjere,mestre og likevel fungere...gleder meg...for det meste, ja for der er dårlige dager..men det er heilt greitt:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar