Generelt... Permisjon er en god ting på så mange måter..den første var en katastrofe personlig sett med vei rett videre til fødselsdepresjon..nr 2 var det greitt med avstand fra det meste..nr 3...eg treng ein fot innafor..
Felles for alle:vanskelig å føle seg inkludert og velkommen tilbake i arbeidslivet..
Eg veit... Tar tid å følge opp permisjonsdamene ..ka med felles mailsystem,mulighet for å dekke egne kurs,invitasjoner til personlig eller mindre personlige sosiale hedninger ...så kan eg som voksen og fast ansatt velge om eg vil,kan eller burde vere med..
Eg vil ha den muligheten...eg er villig til å gi av min fritid uten å kreve noke tilbake..ikkje ekskluder meg..eg viser engasjement for jobben,vis litt tilbake da..
Når eg seier eg håper eg får muligheten til å velge eller få info om set som skjer i jobben ..så er ein so positive og fulle av lovord..når forsvinner dette..er eg lett å glemme?betyr ikkje jobben eg gjer noke?er eg berre en ansatt?
Ja er vel det..og eg kan egentlig ikkje forvente det heller..men lidenskapen for jobben får seg en prøvelse..sjøltillitten en knekk.. Og eg er til og med så teit at eg trur eg ikkje er ønska der..
Og by The way... Baby e me..ho er min 1.plass no og får sin fortjente oppmerksomhet og kos og kjærleik..handler ikkje om å sleppe fri fra baby..ikkje i det heile tatt..men om å gjere veientilbake til arbeidslivet mindre humpete..
Eg veit andre vil ikkje høyre fra jobben idet heile tatt..og det burde ein respektere og..men eit tilbud er ikkje eit krav..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar