Men likevel så ulike...likheten I rutiner og vaner..ulikheten I dei små øyeblikk. .små men likevel så store...
Små..siden det kan vere eit glimt,en følelse..eller en endring..
Store..når følelsene følger deg videre,eller glimtet blir ein bit I eit puslespill..eller endringen fører til noke større..
Sitter her me deg snuppeluppa..ser eg tar mange bilder av samme opplegget...men kvar gNg føles det ulikt..men like stort..eg nyter den tida du vil ligge til lading hos meg..Da senker roen seg ...for oss begge...eg nyte kvar gang I tilfelle du plutselig ikkje vil meir...for eg vil savne det..som eg har gjort med dei to hine..Dei e så store no...klemmene like gode og viktige..men dei har endra seg,slik dei skal endre seg..og eg nyter dei endringene og..for eg skjønner jo at ein dag vil ingen av dokke sitte på fanget mitt,eg vil kanskje ikkje bære dokke meir..kanskje syns dokke eg e teit og barnslig...når eg gjer det dokke syns e kult idag..."mamma..eg vil bli som du når eg blir stor" sa Emma ...bli deg sjøl du vennen min...eg er så spent på reisen videre med dokke 3...men samtidig vil eg stoppe og bli der vi er no...skjønner???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar