Eg elsker å klatre...er ikkje god liksom..men alt me det..komme seg ut..eller inne og..men måten man må tenke og bruke kroppen..følelsen av ru stein..våt kald varm tørr glatt ru fjell stein...alt rundt blir borte..og det at man føler kvar en bevegelse..man kjenner på suget..rushet..frykten..pulsen..høgden..smerten..mestring..skuffelsen..
Det blir for sjeldent...føle meg litt tom da...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar