Eg e lei av sytingen min, lei av å vere trist og lei. Vere glad og lykkelig men tom...koffor føle eg ikkje dei rosa følelsene denne gangen? Dei som det står at man skulle føle..Eg er glad du lever lille phoebemax (ungene kaller deg det).
Men utover det er følelsene på avstand...gleda meg til en "mormor og dei 8ungene "- spøk til mamma...
I steden blei det en tårevåt :"det kjem en til.."
Hvorpå pappa lurte på om vi hadde dobbelt booka den helgen dei skulle komme på besøk....
Eg drømte om å vere aktiv, fullføre dansekurset eg hadde meldt meg på..jobbe...vere som før..med eit smil og nybakte boller kvar veke...alt på stell...
Gir opp...griner i dusjen..griner i bilen...griner hos legen...griner ...kjefter...griner fordi eg kjefter..orker ikkje...rosa e en dritt farge..den gjer meg kvalm..alt gjer meg kvalm..sytingen gjer meg kvalm.
Dagens oppgjer med meg sjøl...SKJERP DEG! Blå og grønn og lilla og alle dei andre fargene er fine og....og dagene mine kan vere i dei fargane dei vil:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar